17.03 - 2014 Oppgaver fra timen

Bruk teksten på side 76-88 , Mediemøter 2, som utgangspunkt, i tillegg skal du finne informasjon på andre sikre nettsider.

1: Ytringsfrihet, der du går inn på de tre hovedbegrunnelsene for ytringsfrihet.

Det er tre hovedbegrunnelser, sannhetsargmuentet, demokratiargumentet, dannelseargumentet. 

Sanhetsagrumentet  - Menneskers oppfatning om det vi mener er rett og galt. Å diskutere argumenter.

Demokratiargumentet - Fri diskusjon av politiske standpunkter. Dette argumentet hviler direkte på ytringsfirheten. 

Dannelesargumentet - Gjennomgå frie debatter og bryne meningene sine mot andres. Argumentet omhandler modning av individer, det ligger i ordet, dannelse. 

2: Privatlivets fred.

 Hver dag ser veldig mange personer deg, både på skolen, butikken og på trening. Du som en person i Norge har rett på et privatliv, selv offentlig. Dette innebærer at du må samtykke til bilder og intervjuer. Generelt ting som kan ødelegge ditt privatliv i en større eller mindre grad.

3: Personvern på internett.

 Programmer som spionerer på deg via internett. Alt fra spionprogammer, gjerne i form av virus. Keylogger er ett usedvanlig normalt program. Det registrer tastaturets taster når du taster inn for eksempel et passord. Dette er aldri med god intensjon.

Det er en lov mot å samle data av brukerer på internett: Personopplysningsloven. Denne loven ble vedtatt i 2001 og den setter grenser for hvilke opplysninger som er lov å samle inn. Loven tar for seg hvordan de skal behandles og hvilke rettigheter du har i forhold til opplysninger ovenfor  deg selv.

Personvern på Internett blir missbrukt allerede når Internett-appene samler informasjon om deg. Det er vanskelig å holde seg unna å bli lagret informasjon om når en surfer på facebook. Ettersom at du har en bruker og da vet allerede facebook alt for mye om deg ;). 

Denne teksten er åndsverksbeskyttet. Søksmål med erstattningskrav på minimum 1 Coca-Cola - tilsvarende 20 NOK vil bli satt.

Oppgaver, Fem-på-gaten og tekst om opphavsrett

Repetisjons-oppgaver

1. Hva er forskjellen på tyveri av fysiske gjenstander og ulovlig kopiering av åndsverk?

Tyveri av fysiske gjenstander fjerner du gjenstanden og flytter den til et sted, du fjerner den fra sin originale plass (eiendom). Derimot ulovlig kopiering fjerner du ikke noe, det du gjør er klone en eller flere filer for å så legge de et annet sted på nettet eller lokalt på datamaskinen din.

2. Hva er et åndsverk?

Åndsverk er et rettslig begrep. Det angir hva som kan være beskyttet av opphavsrettigheter eller ikke.Det er ikke et estetisk begrep eller definerer noe kunstnerisk. Det er mye som kan være åndsverk som ingen vil kalle kunst.

3. Hva er en opphavsmann? Hva er de viktigste rettighetene opphavsmenn har, og hva tar vare på rettighetene på vegne av opphavsmannen?

En opphavsmann er personen som står bak åndsverket. Han har alle rettigheter til åndsverket han har laget og kan bestemme hva som skal skje med det, hvordan det skal brukes og om det er tillatt å laste ned eller spre det gratis. Om han velger å legge det ut gratis kan han bruke lisenser som GPL eller GNU lisensavtaler er produsert av Linux organisasjonen.

4. Hva menes med kopiering til privat bruk?

Kopiering til privat bruk er tillat, det blir kalt sikkerhetskopiering. Dette er tillatt til med alle DVDer man kjøper. Men det er bare tillatt med en kopi pr. kjøpte enhet samt det er ikke tillatt å selger eller gi dette videre til andre.

5. Hva er sitatrett?

Leserens rett til å sitere små sitat fra opphavsmann, uten å risikere å få straff e.l.

6. Hva er vernetid, og hva lenge varer den?

Vernetid er hvor lenge et produkt kan være opphavsbeskyttet etter at opphavsmannen enten slutter eller selger åndsverket sitt. Dette skjedde bl.a. med Elvis sine verk.

7. Hvordan kan du kopierer bøker lovlig?

Man kan kopiere bøker lovlig ved å si ifra til opphavsmannen, det er også lovlig med små utdrag til undervisning og privat bruk. Det kan ikke selger eller gies vekk hele bøker.

8. Hva er DRM?

DRM er et lag med sikkerhet som er lagt til på digitale åndsverk som kommer på plater eller minnepinner for at det ikke skal kunne bli kopiert. Dette er en måte å beskytte rettighetene til opphavspersonene. Men etter en liten stund lagde Jon Lech Johansen et program for å komme seg rundt DRM sikkerhetslaget. Dette vakte mye oppstyr i media, han ble også tiltalt og måtte møte i retten. Men de hadde ikke grunnlag for å dømme han siden programmet han lagde lå under GPL lisensen (gratis for alle, og han kan ikke holdes ansvarlig hvor hva programmet brukes til). For i prinsippet ble programmet laget for å lage en privat kopi av åndsverk til hjemmebruk, men det var mulig å bruke dette programmet til å fjerne DRM sikkerheten og dermed lage ubegrenset kopieer.

Fem på gaten

Vi lagde fem spørsmål, men endte opp med å bruke kun to av dem: spørsmål 2 og 3.

1. Er det greit å laste ned ulovlig?

2. Vet du hva opphavsrett er, vil du definere/forklare hva den innebærer?

Alle visste hva det var, men når vi spurte om de ville forklare/definere opphavsrett var det ikke mange som ville. Det var kun en som sa hva han mente, og det var generalt vanskelig å få skikkelige svar om dette temaet.

3. Har du noen gang brutt opphavsretten, hvordan?

Svar: 
1. Ja, jeg vet hva opphavsrett er

Ja det har jeg gjort, lastet ned et par filmer og noen cd-er, på nett

2. Ja, jeg vet hva opphavsrett er, jeg har jobbet som lærer et par år (nett)

Jeg har vel brutt opphavsretten et par ganger uten mening på skolen jeg jobbet på. Dette var da bøker eller bok-utsnitt som tydeligvis ikke var lovlig. (fysisk)

3. Nei, har ikke peiling

Ja jeg har gjort det, jeg stjal hammeren til en i klassen og leverte det som mitt eget prosjekt og fikk karakteren 6 på det. (fysisk)

4. Ja, det gjør jeg

Ja jeg har brutt opphavsretten, men ikke noe jevnlig i det siste i og med at jeg jobber for platekompaniet. Så har jeg sluttet med det. (nett)

5. Ja

Ja det har jeg gjort, men vil ikke gå mer inn i detaljer siden jeg jobber i en teknikkbutikk, men det var på fildelings-nettsteder. (nett)

Generell reaksjon:

Alle vi spurte ble med en gang vi nevnte opphavsrettighet veldig usikker og litt nervøs. Dette fordi det foregår såpass mye av det samt at det er blitt gjort skrekk-esksempler av et par stykker. Dette skremmer da andre om å snakke om det. Samt at det er også vanskelig for de å definere det helt ut av det blå. Dette er ikke noe man tenker på hver dag man står opp eller sitter på bussen på vei til skole eller jobb.

Opphavsrett angår det å gjøre krav på sitt åndsverk, noe gjerne du eller en filmprodusent har skapt. Disse som gjør klar opphavsretten velger ofte å implementere en C bak logo eller selskapet. Disney er et eksempel.

Opphavsretten på filmer kommer først i filmen. Og blir gjerne framvist i rundt 5 sekunder. Dette er et dilemma siden det er menneskelig umulig å lese så mye tekst uten å stoppe filmen. Det er en inngående sport som er ekstremt vanlig når det kommer til film. Selvfølgelig har produsentene krav på penger for hvert eksemplar av filmen som enten blir sett på kino eller kjøpt i butikk. Desverre er pirat-nedlastninger et stort problem for film og musikk produsenter, og det er ikke realistisk å bli kvitt problemet i 2014. Ettersom at vi ikke har teknologi til å overstyre vanlige menneskesr datamaskiner teknologi.

Opphavsrett er vanskelig. Hvor går grensene? Hva er tyveri, og hva er akseptert å laste ned uten å være i fare for å bli utsatt for søksmål. Disse svarene er definerte blant de forskjellige aktørene som selger sine filer, gjerne på en dvd.

Filmanalyse: Tuba Atlantic

I denne analysen skal det hovedsakelig fokuseres på selve analysen, men også noe innslag av bakgrunnsinformasjon og drøfting.  Filmen Tuba Atlantic er en film som byr på sterke følelser. Delte meninger er det om alt, og denne filmen er intet unntak. Filmen er laget av regissøren Hallvar Witzø. Dette var Witzøs eksamensoppgave. En kan trygt si denne filmen ble godt mottatt siden den ble nominert til Oscar. Regissøren har tatt i bruk mange virkemidler for å skape Tuba Atlantic. En harmoni mellom redigering, kameravinkler og bra skuespill gjør denne filmen til en suksess. Sjangeren er kortfilm, og denne 25 minutter lange(korte) filmen holder seg godt innenfor tiden.  Filmen har gode virkemidler som gjør den til en kortfilm med mye innhold.

Oscar, personen det handler om er på gården og gjør de dagligdagse gjøremålene sine. Plutselig kjenner han en smerte i kroppen og bestemmer seg for å gå til doktoren. Han får en diagnose og får vite at han har kun 6 dager igjen av livet sitt. Oscar liker selvfølgelig ikke dette, fordi han har så mange oppgaver han må bli ferdig med på gården, og en uoppgjort sak med broren sin, som flyttet til Amerika for mange år siden. Han er nå klar for å tilgi broren sin. Oscar får så besøk av en jente som heter Inger. Hun er en dødsengel, sendt fra kirken. Hun skal hjelpe Oscar å dø. Oscar misliker dette selvfølgelig sterkt.

Inger har en bok med fem «Check-offs». Disse punktene er det en person vanligvis går gjennom før dem aksepterer at en skal dø. Disse går hun igjennom de dagene hun er hos Oscar. Oscar gjør sine daglige gjøremål hver eneste dag. Han skyter måser, mater dyrene og har det egentlig ikke så bra med seg selv. Han er nå blitt desperat etter å kunne treffe broren sin igjen. Han prøver å ringe, men nummeret er ikke lengre i bruk. Så på den siste levedagen tar Oscar fram en gigantisk tuba som skal lage en svær lydbølge over Atlanteren. Oscar og Inger setter den i gang, og de får den i gang. Lyden er kjempehøy og treffer Amerikas kyst. Oscar er nå blitt så syk at han synker inn. Akkurat da får doktoren et anrop fra broren som har hørt lyden, men det er for sent.

Karakterene i filmen er det som påvirker og gjør filmen spesiell. Oscar som er protagonisten i filmen forandrer seg veldig. Hans syn på hva som er viktig før og etter han blir dødssyk gir han nye muligheter, og fornyer valgene han tar i tiden i etterkant.

Jenta fra kirken er også en viktig karakter. Hun utgir seg for å være en dødsengel og skal hjelpe Oscar å dø. Oscar misliker selvfølgelig denne måten å handle på, og ønsker hun rett og slett vekk fra hans liv, iallfall i begynnelsen. Hun utgjør som sagt en stor rolle i filmen.

Doktoren har en liten rolle, han er kun med i to scener av filmen og gjør filmen mulig. Uten en doktor som diagnoserer Oscar som dødssyk ville filmens handling aldri skjedd. Så vi kan i bunn og grunn se på doktoren som en veldig viktig birolle.

Broren til Oscar har en veldig liten rolle i kortfilmen, men preger filmen veldig mye selv om. Oscar hadde et nært forhold til broren, men de hadde gått hver sin vei på grunn av uenigheter angående arven til faren. Når de var små lagde de en gigantisk tuba, som de skulle bruke når det blåste vestavind for å kunne sende lydsignaler helt til den amerikanske kysten. Så vi kan si at broren er virkelig noe av det som preger kortfilmen mest. Vi blir først introdusert til Oscar og brorens uenigheter midt i filmen.

Handlingen er veldig rett fram. Tidsperioden er lagt til en vanlig dag i nå-tiden. Det er ikke blitt gjort så mye endringer. Vi får et vendepunkt for protagonisten i begynnelsen filmen. Oscar finner ut at han skal dø innen 6 dager, årsaken er ukjent. Slik begynner altså filmen. Vi får et innblikk i en manns siste tid.  Oscar prøver å leve sitt vanlige liv i rundt en dag, spise frokost og de vanlige hverdagslige rutinene. Etter hvert begynner han å gå inn i andre tilstander, som sinne og lignende.

Det er ikke mange karakterer i filmen. Vi teller med alle som er aktiv i filmen: Oscar, jenta fra kirken, doktoren og broren. Protagonisten i filmen er Oscar. Antagonistene er alle de andre som er med i filmen. En viktig ting å merke seg ved antagonistene er at alle som er antagonist i denne kortfilmen har på et eller annet tidspunkt vært fienden til Oscar.

Kortfilmen er veldig preget av miljø, derav vind spesielt. Det er ikke alltid like lett for Oscar å utføre sin oppgave, ettersom at flere personer og miljøet preger situasjonen veldig drastisk hver gang de er med i bildet. Miljøet er på landet, ved kysten. Vinden blåser veldig sterkt her, vinden er veldig viktig for filmens handling og kan lett bli sett på som et av de viktigste elementene i filmen. Spesielt i slutten.

Filmen tar opp flere viktige temaer. Blant annet døden generelt, det å takle døden, kjærlighet til dem som er nær, det å stå på sine egne ben, og ensomhet er viktig å ta opp. Døden er nok et av de viktigste temaene. Vi kan se dette temaet kommer tilbake igjennom hele filmen. Dette er effekten som skaper muligheten for at det i hele tatt kan bli en mulig handling. Det å takle døden er også viktig for filmen. Ettersom at det er døden det er fokus på kommer dødsengelen kommer på besøk for å hjelpe han i den kommende tiden. Kjærlighet er et sentralt tema også. Dette er drivkraften for Oscar gjennom den avsluttende delen av filmen, broder-kjærlighet. Oscar er også preget av ensomhet gjennom kortfilmen, og dette er et veldig viktig tema som preger både han selv og de som besøker/kommuniserer seg. 

Handlingen er presentert i en kronologisk rekkefølge.  Det er ingen hopping tilbake i tid og det fungerer bra slik det er presentert. Det er ingen handlinger som foregår parallelt, uten om døden som er på vei.

Dramaturgien i Tuba Atlantic er rett fram, veldig lik Hollywood-modellen. Det begynner med to anslag. Først når han kjenner smerten, og så når han får vite at han kun har 6 levedager igjen. Det første vendepunktet er når Inger kommer, da ønsker Oscar å ha henne vekk fra gården. Det andre vendepunktet er når Oscar begynner å behandle Inger som en venn, og ikke lengre en fiende. Klimakset er når de bruker Tubaen. Seerne tror ikke han kommer til å bruke den, før på slutten. Spenningsoppbyggingen skjer gjennom hele filmen. Spenningen blir skapt da seerne får vite at han blir syk. Og derfra bare bygger den seg opp til klimakset tar over. Avslutningen er når Oscar ligger for å dø. Og Inger går til svaberget der hun gråter, og skyter etter måkene – akkurat som Oscar gjorde.

Regissøren oppnår veldig mye gjennom redigeringen. Han får fram veldig mange følelser og en god harmoni gjennom hele filmen. Filmen fungerer godt med små raske klipp, og et stort landskap med gode filmatiske virkemidler. Totalbildet er ikke så mye brukt, men når den brukes er det på de rette tidspunkter. Som når han går inn i stuen får vi et mye bedre bilde av karakterens oppførsel. Halvtotal brukes flittig. Denne filmeffekten brukes gjennom hele filmen og er også riktig brukt de fleste stedene. Når Oscar og Inger står på svaberget er det gjerne en blanding av halvtotal og totalbilder for å få et mye større bilde av hva som foregår.

Kameravinkel er veldig viktig for filmen. Regissøren oppnår et godt bilde av landskapet og seerne sitter igjen med en god følelse. Kameravinkelen er veldig viktig for at det skal se profesjonelt ut. Regissøren mislyktes ikke. Froskeperspektivet ble brukt ganske lite gjennom denne kortfilmen. Regissøren bruker de to andre vinklene flittig. Fugleperspektivet og normalperspektiv er benyttet mye. Vi får ofte fugleperspektiv når de ser utover havet. Normalhøyde er det mest vanlige gjennom filmen. Denne vinkelen benyttes når karakterene går eller snakker sammen. Kameravinkelen forandrer seg etter stemningen over situasjonen.  Det benyttes en del kamerabevegelser. Kjøring, zooming og stillbilde er aktivt brukt gjennom filmen. Et eksempel på kjøring kan være når landskapet står i fokus. Da flyttes bilde sakte for en bedre opplevelse og harmoni. Zooming gjør også sin del av jobben. Regissøren bruker lite zooming  mens «Jump-cut» er aktivt brukt. Han gjør dette for en raskere zoom. Han bruker det ikke så mye, men er til tider brukt. Klippingen er veldig viktig for Tuba Atlantic. Regissøren gjør mange rette valg for å skape flyt i eventuell klipping og handlingsgangen. Klippingen gjør filmen ekstremt god på grunn av at tempo holdes oppe uansett hvilke situasjon som oppstår.

Filmens budskap

Filmen prøver å formidle et viktig budskap. Det angår ikke bare deg, men de rundt deg også. Jeg tror filmen prøver å fortelle at en ikke bør gi slipp på de man er glad i, uansett hva som skjer. Filmen byr på både spenning, følelsesmessige stunder og actionfylte scener med maskingevær o.l. Jeg likte filmen. Den fortalte en bra fortelling på en kort stund, og jeg trivdes veldig da vi så den med klassen. Jeg likte filmen først og fremst fordi jeg følte en personlig seier etter at Oscar sendte lydsignalet til Amerika. Dette var en overraskende god film.

Konklusjonen blir vel at det var en grei og lett film. Den gav mye og var ikke akkurat forventet å ende slik. Klipping, redigering, kameravinkler og kamerabevegelser fungerer veldig godt sammen. Vendepunktene og klimakset er med på å gjøre filmen til en suksess.

Kilder
Powerpoint fra klassen

Utgitte NDLA sider.

Nyhetsartikkel - Gruppearbeid

Ledelsen på NGV. mister tillit
Av Erik Rasmusen

Ledelsen på Nordahl Grieg Vgs. mister betydelig tillit hos elevene ved skolen. Elevene på NGV. har det siste året gått uten prøveplan tilgjengelig, “Dette har forværret karakterene vesentlig, og man ser en tydelig nedgang i engasjement blant elevene.”

Prøveplan fjernet

Prøveplan var noe Nordahl Grieg videregående skole innførte i 2010/11. Dette skulle hjelpe elevene til å ha oversikt over hva elevene skulle gjøre til hver uke. Prøveplanen ble i starten av 2012/13 fjernet. Hvorfor skulle en fjerne denne gode oversiktsplanen som hjalp elevene til å holde oversikt? Alle lærerne måtte kunne ha tilgang til dette dokumentet. Hva om det var noen endringer i prøver og innlevering? Det ville vært mye forsinkelser og stress for både elever og lærere. Det var en del knoting og styr med denne prøveplanen, og ble ikke helt plettfri. Men i prinsippet synes elever dette var et veldig bra “konsept” men det måtte bare forbedres.

Lærerne negativ til løsningen
Flere av lærerne på Nordahl Grieg VGS var misfornøyd med fjerningen av prøveplanen som skjedde ved terminnskiftet 2012/2013. Derfor har en del av VG 2 og VG 3 lærene aktivt prøvd å lage en uformell vurdering-oversikt som skal være til hjelp for lærere og elever ved Nordahl Grieg VGS.

Vi likte ikke løsningen ved å fjerne prøveplanen, derfor gikk vi inn flere lærere og lagde et google-dokument som deles med de som har linken, forteller norsklærer Kristin Hjertåker.

Lærerne har på eget initiativ tatt ansvar for å følge opp vurderings-oversikten, og vil forbli aktiv iallfall fram til nyttår. Vurderings-oversikten blir også endret forløpende ettersom når eventuelle vurderings-situasjoner oppstår.

Elevene høres ikke
Det er spesielt Vg 2. og Vg 3.- elevene som ikke likte denne forhastede endringen. Dette på grunnlag av at elevmedvirkningen som ble fremmet av lærerne og ledelsen, ikke ble oppfulgt av nettopp dem. Elevrådet tok opp dette problemet, men fikk ikke gjennomslag på skolen. Ikke nok med det, fagrådet ble fjernet i begynnelsen av skoleåret 2012/13. Noe som fører til enda dårligere kommunikasjon mellom lærere og elever. Fagrådet var en grei løsning for elevene for å ytre sine tilbakemeldinger til fagene og lærerne de har i disse fagene.

VG. 3 elev Olve, kan ikke se noe negativt med prøveplanen, men har erfart at det ble satt opp prøver utenom prøveplanen. Elevene argumenterte da med læreren og unngikk prøven siden den ikke var oppført på prøveplanen. Dette skaper problemer for lærerne.
Hvis det var opp til Olve, som de fleste elevene på Nordahl Grieg sier, ville de gjerne ha hatt prøveplanen i år og.

Det siste året har noen lærere tatt på seg et ansvar og begynt å lage en liste over prøver og innleveringer de vet om. Dette er blitt veldig godt tatt i mot av elevene på Nordahl Grieg Videregående skole.

Tåpelig at de fjernet det, spytter vg2 elev Julie Røsten ut. Lærerne fortalte at de ikke ønsket at vi skulle ha for lang forberedelsestid. Da hoper plutselig alt seg opp, vi får flere prøver og innleveringer til samme dag. Det går utvilsomt utover resultatene, da man ikke kan rette fullt fokus mot et spesifikt tema. Det ville vært mye lettere for oss dersom lærerne hadde mer kontakt med hverandre. Det hele er jo ganske forferdelig, sier MK-studenten med glimt i øyet.           

Prøveplanen er vekke i år, og VG 3 elev Olve Selboskar er opprørt
- Det er veldig trist at styret på skolen ikke har valgt å bruke en prøveplan slik den i fjor. Jeg var veldig fornøyd med timeplanen, da fikk jeg oversiktlighet og struktur på skole arbeidet mitt. Nå er det plutselig prøver her og der ettersom siden vi ikke har den mer.

Olve forteller også at han klarer mye bedre og planlegge hva han skal gjøre gjennom uken og hvordan han skal øve fram mot prøver. Med prøveplan klarer han å likestille skolearbeidet mye bedre, noe som gjør at ikke alt fokus blir på et fag og at jeg faller ut av et annet.

Nå som Olve ikke har prøveplanen blir fokuset på likestilling av skolearbeidet vanskelig. Han får vite om prøvene med lite tidsrom til å øve seg godt på dem. Noe som fører til at han til tider må droppe noen lekser for å øve til prøvene som han har tidsklemme på. Han syntes at skoleåret så langt har vært rotete i forhold til året i fjor da de hadde en strukturert prøveplan. Han håper at skolestyret tar til seg kritikken og kan forhåpentligvis begynne med prøveplanen igjen.

Fotodag

Fotodag
Erik, Marius, Arve og Ole deltok i dette prosjektet.
I dag tok vi bilder. Vi ble delte inn i grupper og begynte dagen med å gå rundt på skolen og Lagunen for å ta bilder. Oppgaven så slik ut: Ta bilder av ulike motiver ved å bruke forskjellige typer utsnitt(nær, total osv.) og perspektiv (frosk, fugl osv.).


Her er eksempler på fugle- og froske perspektiv-bilder

Her er eksempler på fokuseringsbilder

x

 

Bowling for Columbine

Filmen «Bowling for Columbine» handler om Michael More (regissør) som prøver å forhindre(opplyse) våpen besittelse i USA.  Filmen er en dokumentar og vil opplyse, om hvor lite effektivt våpen er som beskyttelse i USA.  Michael More vil gi folk et klart bilde om hvordan våpen skaper frykt i samfunnet. Han intervjuer veldig mange personer og får mange meninger rundt temaer.

Mediepåvirkning er også veldig viktig i forhold til hvordan Amerikanere er forbrukere. Det var utallige reklamer om våpen, hvordan de grådige selskapene prøvde og selge lekevåpen til barn! Noen mener også at en type musikksjanger som for eksempel musikken til Marilyn Manson er med på å påvirke unge til voldshandlinger. Det som er ironisk er at han er den eneste i filmen som faktisk har noe klokt å si.

I dokumentarfilmen blir det presentert argumenter og grunner som kan være årsak til at innbyggerne i USA har flere våpen enn noen andre land i verden. Blant annet kan for eksempel de to guttene på Columbine High School som utøvde slike handlinger med våpen. Flere ulike synspunkter blir også presentert i filmen, et av intervjuobjektene utalte seg om at barn og unge ser på voldelige filmer og spiller voldelige spill som innebærer drap med våpen, og at dette er en viktig faktor som påvirker unge til å bli voldelige. 

Argumentene i filmen bygger på teorier. I dette tilfellet de allmektige mediene, dette betyr at vi påvirkes av mediene  uten å kunne tenke etter selv og dømme hva som er rett og galt. Moore prøver gjennom fleire ulike argumenter å bevise at de allmektige mediene er eneste årsaken til denne høy dødsraten og våpen besittelsen.  Moore sammenligner USA mot for eksempel Canada som er like voldelig på filmer og videospill for unge, og argumenterer med at i Canada var det kunn i underkant av 400 som ble drept, mens i USA ble hele 11 tusen drept. Også Tyskland har mindre drepte, dette i kontrast med landets historie oppmålt USA. Et eksempel på  at personlig kommunikasjon har påvirkningskraft kan være  at flere som oppbevarte våpen i hjemmet sitt, hadde et våpen fordi naboen og resten av nabolaget hadde det.

Min personlige mening rundt dette teamet er at ingen, INGEN burde ha våpen. Uansett grunn, ikke for jakt, ikke for selvforsvar, nei. Det skapes frykt i et samfunn visst enkelt personer får håndtere våpen, lovlig! Hadde det vært opp til meg hadde jeg krevd null toleranse av våpen, uansett hensikt.

Kilder

http://no.wikipedia.org/wiki/Bowling_for_Columbine (31.10.2012)

http://no.wikipedia.org/wiki/Michael_Moore (31.10.2012)

Reklameanalyse - Olden reklame

Reklameanalyse

Jeg valgte denne reklamen, hovedsakelig fordi det er en veldig rett frem reklame, og forblir en reklame som ikke er så mange detaljer i. Denne reklamen var veldig lett å forstå, selv uten bakgrunnskompetanse(konnotativ kompetanse).  Denne reklamen er fullt basert på tekst, så du må kunne lese og se sammenhengen mellom tekst og bilde for å forstå den totale sammenhengen i hele reklameplakaten.

Innledning

Olden reklameplakat

Denne reklamen inntrer mest inn i vår fysiologiske tilværelse. Dette innfrir altså våre behov for vann og at vi trenger vann for å fungere i hverdagen. Reklamen ble lansert og produsert som plakater på vegger (kjøpesentre og busstopp, for å nevne noen steder) den 20/09/2010.

Målgruppen er alle som har lyst å smake den nye og ENDA bedre Olden. Denne er til og med lansert i 0,7 flaske og en ny smak. Derfor vil kanskje enda flere enn de vanlige Olden-kjøperne kjøpe dette/disse produktene KUN for å smake den nye smaken. Så målgruppen er mer eller mindre all som forstår reklamen - de som kan lese og de som føler interesse for reklamen. 

Kommunikasjonsmodell

Senderen er plakaten og de som står bak plakaten, alt av bilde(illustrasjon av produkt), tekst og farger sier og lager et bilde i hodet til den som ser/leser plakaten. Budskapet med plakaten er å få folk til å kjøpe produktet og være fornøyde. De bruker plakat, en veldig stor type ark med et stort bilde av produktet, altså veldig lett å se. Mottakeren er deg, meg og alle andre som ser denne plakaten henge rundt. Den som ser denne plakaten er mottakeren av beskjeden, som kan være hvem som helst. Støy kan være en veldig forstyrrende faktor for at beskjedene skal komme fram til mottaker. Ingen støy å påpeke i denne reklamen. Kanskje seeren ikke kan få med seg beskjeden pga. støy fra omgivelsene(liten tid til å se den, lyder(mister kontakten og konsentrasjonene om reklamen)).

Beskrivelse denotativt

Bildet sier noe om at det er en flaske. Med væske som innhold, kanskje vann? Blåfarge/hvitfarge som bakgrunn. Flaskene er midtsilt på reklamen. Teksten er veldig uforstående(fra andre samfunn enn Norge) så blir kanskje vanskelig å forstå.

Utdypet beskrivelse (konnotativt)

Dette bildet gir et veldig blikkfang som er rettet dirkete mot produktet selv.  Etter dette første inntrykket, går blikkfang rettet mot teksten: 

"Oppdag de urørte
Nyhetene fra Olden." 

- Denne teksten, første linje, forteller at noe er nytt, i dette tilfellet, smaken og flasken. Siste linje forteller at denne nyheten er fra Olden. Denne reklamen vil først og fremst fremme et nytt og forbedret produkt, smaken er ny og forhåpentligvis god. Smakene nevnes under bildet: 

"Olden Villbringebær og Sitron uten kullsyre"

- Denne teksten viser til tidligere tekst på bildet "Ny smak" her informerer plakaten om at det er blitt lansert en ny smak. "Nå på 0,7 l flaske" Henviser til at det er blitt lansert en ny flaske og en klar forbedring i både innhold og pris? 

Fargebruken i bildet er veldig bra, blåfargen som går over i hvitfarge viser til renhet og naturlighet, en klar assosiasjon av vann. På flaskene er det blitt brukt farger som er en klar assosiasjon med sitron (gul) og villbringebær(lilla). 

Olden bruker spesifikke virkemidler for å påvirke personer til å ha lyst på produktet deres. I dette eksemplet bruker de flaskene dyppet i vann,(ser kalde ut). I tillegg setter de flaskene fremt i bildet, all oppmerksomhet går til dem, og teksten. Blå og hvit bakgrunn gir en renhetsfølelse.

Disse virkemidlene er veldig gode. Visst denne reklameplakaten blir satt opp på varm sommerdag på en svær vegg, ville denne plakaten vært en god plakat - fordi den gir folk en tørsthetsfølelse og mangel på væskebehov med engang de ser disse kalde våte flaskene. 

Et tegn som brukes i reklamen er duggen av den kalde drikken. Dette er en alminnelig samfunnsfaglig kunnskap å vite at vann lager dugg og vanndråper, derfor når dette virkemidlet veldig
gjennom på de fleste.  

Vurdering

Reklamen er veldig religion nøytralt. Den har ingenting med reklamen å gjøre, og derfor blir den ikke trakasserende for noen som helst. Denne reklamen blir veldig vanskelig å bruke i utlandet(uten for Norge) fordi den har norsk skrift, ettersom de prøver å nå fram til norske personer. Denne Olden-reklamen viser indirekte til resten av produktene sine, siden de bruker en flaske som det står Olden og folk vet hvem som selger den. Ideologien bak denne reklamen er vel at de prøver å få folk til å drikke vann, fordi det er tilsatt smak(noe som gjør vann MYE bedre, i følge deres reklame). Det underliggende budskapet i denne reklamen er vel at de prøver å selge de andre produktene deres og lansere de nye smakene og flasken(e).

Konklusjon

Hele reklamen er basert på midtpunktet på illustrasjonen, flaskene, dette er det nye. Både smak og flaske, produkt og produsent. Alt dette blir framhevet i reklameplakaten.

Når budskapet fram? Ja, det når fram i stor grad. Reklamen får fram alt den vil og jeg får en klar føelelse for å kjøpe produktet fordi de viser til en forfriskende drikke som smaker godt. 

Er bilde vellykket? Definitivt, dette er et bilde som får fram at de har lansert ny smak, nytt design på flasken og er veldig vellykket ved å nå fram i min assosiasjon. Spesielt pga. fargevalget.