mandag 11. november 2013

Filmanalyse: Tuba Atlantic

I denne analysen skal det hovedsakelig fokuseres på selve analysen, men også noe innslag av bakgrunnsinformasjon og drøfting.  Filmen Tuba Atlantic er en film som byr på sterke følelser. Delte meninger er det om alt, og denne filmen er intet unntak. Filmen er laget av regissøren Hallvar Witzø. Dette var Witzøs eksamensoppgave. En kan trygt si denne filmen ble godt mottatt siden den ble nominert til Oscar. Regissøren har tatt i bruk mange virkemidler for å skape Tuba Atlantic. En harmoni mellom redigering, kameravinkler og bra skuespill gjør denne filmen til en suksess. Sjangeren er kortfilm, og denne 25 minutter lange(korte) filmen holder seg godt innenfor tiden.  Filmen har gode virkemidler som gjør den til en kortfilm med mye innhold.

Oscar, personen det handler om er på gården og gjør de dagligdagse gjøremålene sine. Plutselig kjenner han en smerte i kroppen og bestemmer seg for å gå til doktoren. Han får en diagnose og får vite at han har kun 6 dager igjen av livet sitt. Oscar liker selvfølgelig ikke dette, fordi han har så mange oppgaver han må bli ferdig med på gården, og en uoppgjort sak med broren sin, som flyttet til Amerika for mange år siden. Han er nå klar for å tilgi broren sin. Oscar får så besøk av en jente som heter Inger. Hun er en dødsengel, sendt fra kirken. Hun skal hjelpe Oscar å dø. Oscar misliker dette selvfølgelig sterkt.
Inger har en bok med fem «Check-offs». Disse punktene er det en person vanligvis går gjennom før dem aksepterer at en skal dø. Disse går hun igjennom de dagene hun er hos Oscar. Oscar gjør sine daglige gjøremål hver eneste dag. Han skyter måser, mater dyrene og har det egentlig ikke så bra med seg selv. Han er nå blitt desperat etter å kunne treffe broren sin igjen. Han prøver å ringe, men nummeret er ikke lengre i bruk. Så på den siste levedagen tar Oscar fram en gigantisk tuba som skal lage en svær lydbølge over Atlanteren. Oscar og Inger setter den i gang, og de får den i gang. Lyden er kjempehøy og treffer Amerikas kyst. Oscar er nå blitt så syk at han synker inn. Akkurat da får doktoren et anrop fra broren som har hørt lyden, men det er for sent.

Karakterene i filmen er det som påvirker og gjør filmen spesiell. Oscar som er protagonisten i filmen forandrer seg veldig. Hans syn på hva som er viktig før og etter han blir dødssyk gir han nye muligheter, og fornyer valgene han tar i tiden i etterkant.
Jenta fra kirken er også en viktig karakter. Hun utgir seg for å være en dødsengel og skal hjelpe Oscar å dø. Oscar misliker selvfølgelig denne måten å handle på, og ønsker hun rett og slett vekk fra hans liv, iallfall i begynnelsen. Hun utgjør som sagt en stor rolle i filmen.
Doktoren har en liten rolle, han er kun med i to scener av filmen og gjør filmen mulig. Uten en doktor som diagnoserer Oscar som dødssyk ville filmens handling aldri skjedd. Så vi kan i bunn og grunn se på doktoren som en veldig viktig birolle.
Broren til Oscar har en veldig liten rolle i kortfilmen, men preger filmen veldig mye selv om. Oscar hadde et nært forhold til broren, men de hadde gått hver sin vei på grunn av uenigheter angående arven til faren. Når de var små lagde de en gigantisk tuba, som de skulle bruke når det blåste vestavind for å kunne sende lydsignaler helt til den amerikanske kysten. Så vi kan si at broren er virkelig noe av det som preger kortfilmen mest. Vi blir først introdusert til Oscar og brorens uenigheter midt i filmen.
Handlingen er veldig rett fram. Tidsperioden er lagt til en vanlig dag i nå-tiden. Det er ikke blitt gjort så mye endringer. Vi får et vendepunkt for protagonisten i begynnelsen filmen. Oscar finner ut at han skal dø innen 6 dager, årsaken er ukjent. Slik begynner altså filmen. Vi får et innblikk i en manns siste tid.  Oscar prøver å leve sitt vanlige liv i rundt en dag, spise frokost og de vanlige hverdagslige rutinene. Etter hvert begynner han å gå inn i andre tilstander, som sinne og lignende.
Det er ikke mange karakterer i filmen. Vi teller med alle som er aktiv i filmen: Oscar, jenta fra kirken, doktoren og broren. Protagonisten i filmen er Oscar. Antagonistene er alle de andre som er med i filmen. En viktig ting å merke seg ved antagonistene er at alle som er antagonist i denne kortfilmen har på et eller annet tidspunkt vært fienden til Oscar.

Kortfilmen er veldig preget av miljø, derav vind spesielt. Det er ikke alltid like lett for Oscar å utføre sin oppgave, ettersom at flere personer og miljøet preger situasjonen veldig drastisk hver gang de er med i bildet. Miljøet er på landet, ved kysten. Vinden blåser veldig sterkt her, vinden er veldig viktig for filmens handling og kan lett bli sett på som et av de viktigste elementene i filmen. Spesielt i slutten.
Filmen tar opp flere viktige temaer. Blant annet døden generelt, det å takle døden, kjærlighet til dem som er nær, det å stå på sine egne ben, og ensomhet er viktig å ta opp. Døden er nok et av de viktigste temaene. Vi kan se dette temaet kommer tilbake igjennom hele filmen. Dette er effekten som skaper muligheten for at det i hele tatt kan bli en mulig handling. Det å takle døden er også viktig for filmen. Ettersom at det er døden det er fokus på kommer dødsengelen kommer på besøk for å hjelpe han i den kommende tiden. Kjærlighet er et sentralt tema også. Dette er drivkraften for Oscar gjennom den avsluttende delen av filmen, broder-kjærlighetOscar er også preget av ensomhet gjennom kortfilmen, og dette er et veldig viktig tema som preger både han selv og de som besøker/kommuniserer seg. 
Handlingen er presentert i en kronologisk rekkefølge.  Det er ingen hopping tilbake i tid og det fungerer bra slik det er presentert. Det er ingen handlinger som foregår parallelt, uten om døden som er på vei.

Dramaturgien i Tuba Atlantic er rett fram, veldig lik Hollywood-modellen. Det begynner med to anslag. Først når han kjenner smerten, og så når han får vite at han kun har 6 levedager igjen. Det første vendepunktet er når Inger kommer, da ønsker Oscar å ha henne vekk fra gården. Det andre vendepunktet er når Oscar begynner å behandle Inger som en venn, og ikke lengre en fiende. Klimakset er når de bruker Tubaen. Seerne tror ikke han kommer til å bruke den, før på slutten. Spenningsoppbyggingen skjer gjennom hele filmen. Spenningen blir skapt da seerne får vite at han blir syk. Og derfra bare bygger den seg opp til klimakset tar over. Avslutningen er når Oscar ligger for å dø. Og Inger går til svaberget der hun gråter, og skyter etter måkene – akkurat som Oscar gjorde.

Regissøren oppnår veldig mye gjennom redigeringen. Han får fram veldig mange følelser og en god harmoni gjennom hele filmen. Filmen fungerer godt med små raske klipp, og et stort landskap med gode filmatiske virkemidler. Totalbildet er ikke så mye brukt, men når den brukes er det på de rette tidspunkter. Som når han går inn i stuen får vi et mye bedre bilde av karakterens oppførsel. Halvtotal brukes flittig. Denne filmeffekten brukes gjennom hele filmen og er også riktig brukt de fleste stedene. Når Oscar og Inger står på svaberget er det gjerne en blanding av halvtotal og totalbilder for å få et mye større bilde av hva som foregår.
Kameravinkel er veldig viktig for filmen. Regissøren oppnår et godt bilde av landskapet og seerne sitter igjen med en god følelse. Kameravinkelen er veldig viktig for at det skal se profesjonelt ut. Regissøren mislyktes ikke. Froskeperspektivet ble brukt ganske lite gjennom denne kortfilmen. Regissøren bruker de to andre vinklene flittig. Fugleperspektivet og normalperspektiv er benyttet mye. Vi får ofte fugleperspektiv når de ser utover havet. Normalhøyde er det mest vanlige gjennom filmen. Denne vinkelen benyttes når karakterene går eller snakker sammen. Kameravinkelen forandrer seg etter stemningen over situasjonen.  Det benyttes en del kamerabevegelser. Kjøring, zooming og stillbilde er aktivt brukt gjennom filmen. Et eksempel på kjøring kan være når landskapet står i fokus. Da flyttes bilde sakte for en bedre opplevelse og harmoni. Zooming gjør også sin del av jobben. Regissøren bruker lite zooming  mens «Jump-cut» er aktivt brukt. Han gjør dette for en raskere zoom. Han bruker det ikke så mye, men er til tider brukt. Klippingen er veldig viktig for Tuba Atlantic. Regissøren gjør mange rette valg for å skape flyt i eventuell klipping og handlingsgangen. Klippingen gjør filmen ekstremt god på grunn av at tempo holdes oppe uansett hvilke situasjon som oppstår.
Filmens budskap
Filmen prøver å formidle et viktig budskap. Det angår ikke bare deg, men de rundt deg også. Jeg tror filmen prøver å fortelle at en ikke bør gi slipp på de man er glad i, uansett hva som skjer. Filmen byr på både spenning, følelsesmessige stunder og actionfylte scener med maskingevær o.l. Jeg likte filmen. Den fortalte en bra fortelling på en kort stund, og jeg trivdes veldig da vi så den med klassen. Jeg likte filmen først og fremst fordi jeg følte en personlig seier etter at Oscar sendte lydsignalet til Amerika. Dette var en overraskende god film.

Konklusjonen blir vel at det var en grei og lett film. Den gav mye og var ikke akkurat forventet å ende slik. Klipping, redigering, kameravinkler og kamerabevegelser fungerer veldig godt sammen. Vendepunktene og klimakset er med på å gjøre filmen til en suksess.

Kilder
Powerpoint fra klassen

Utgitte NDLA sider.

1 kommentar: